Klokka er 24.000. Startskudd fra raketter. 2024-løpet er i gang. 366 dager ligger foran oss i denne etappen. 366 «skritt» om du vil.
For 2024 er delelig med 4, og dermed får vi skuddår. Men – som i alle løp, kan vi bare ta ett skritt om gangen.
Hva ligger foran oss i løypa?
Er det en lett vei å ferdes på, eller blir den «full av høl og humpær, guttær»? som Henning Kvitnes uttrykker det.
De første kristne ble kalt «de som hørte Veien til» (Apg 9,2). De opplevde herlige ting. Den Hellige Ånds fylde, tusenvis ble frelst, folk ble helbredet, døde ble vekket til live. Men de møtte også motstand, fengsling, steining, konflikter.
I et løp er det en start og et mål. Det kan bli tungt og fristende å bryte, å ikke holde ut. Men la oss holde oss i Henning Kvitnes’ sang. Han bruker veien som en metafor for livet. Han gikk ikke aleine. «Troen var en trofast følgesvenn»
Troen har også en start og et mål. Vi slår oss ikke til ro på veien. Som Kvitnes synger: «Den har aldri vært mitt hjem». Det er et mål i sikte.
Vi må imidlertid ta noen hvilepauser langs veien. Vi trenger noe å styrke oss på. En kaffetår og en matbit – eller forfriskende vann og en god middag på en veikro. Jes 12,3 sier : «Dere skal øse vann med glede av frelsens kilder.» I kap 44,3 er dette vannet Guds Ånd.
Det samme talte Jesus om (Joh 7, 37-39). Vi trenger mat for å leve. Vi er avhengige av Guds ord for at troslivet skal leve og være sunt. Jesus sa da han ble fristet: «Mennesket lever ikke av brød alene, men av hvert ord som går ut av Guds munn». Den første menighet holdt urokkelig fast ved apostlenes lære (som vi har i Bibelen) og ved samfunnet (fellesskapet), ved brødsbrytelsen (nattverden) og ved bønnene.
Så noen ord til deg som er innom hjemmesiden til HÅP (Hol og Ål Pinsemenighet). Du er også på livsreisen. Kanskje trenger du en rasteplass? På HÅP frå du høre evangeliet, som betyr «det gode budskapet»! Vi legger vekt på fellesskap og setter pris på å se nye mennesker, unge og eldre, nordmenn og ukrainske eller hvor du måtte komme fra og hvem du er.
Vi har begynt på et nytt år, en ny etappe på livs-og trosveien. Som jeg sa til å begynne med: Vi må ta en dag av gangen. Da er det godt å vite at den siste setningen i Matteus evangelium er Jesu ord og lyder slik: «Og se, jeg er med dere alle dager inntil verdens ende». Se - ha blikket festet på dette!
Da svigerdattera vår fylte 30, fikk hun ei veggklokke av oss. Urskiva var festet på en skiferstein. Den ble rosemalt og Salme 31.16 sirlig skrevet med penselen: «I din hånd er mine tider». Gud, vår far, har alle sekund, minutt, timer, år i sin sterke, allmektige hånd. Også år 2024!
