Så var vi her igjen. August. Måneden der sommeren sakte slipper taket, fellesferien er over og hverdagen begynner å komme tilbake til sine plikter og rutiner. Spente barn skal starte et nytt barnehage- eller skoleår, ett år eldre enn i fjor. Vi voksne går kanskje tilbake til studier eller en kjent jobb. For noen er det tid for noe nytt og spennende. For andre er august ganske lik årets øvrige måneder.
Også i Håp er det semesterstart i disse dager. Vi har lagt bak oss en lang sommer, uten ordinære gudstjenester. Jeg håper sommeren har gjort deg godt. At du har fått dager med hvile, latter og glede, sammen med de du er glad i. At du har sett mer av hvem Jesus er, gjennom Bibelen, naturen og i møte med mennesker. Jeg håper du starter dette semesteret oppfylt og oppløftet, klar for det som ligger foran. Men om så ikke er tilfellet, - om du tvert imot kjenner deg sliten og tom, uten noe å gi, så håper jeg likevel at høsten kan bli en ny start for deg. Spesielt for deg.
Det er noe godt med å starte opp igjen et semester. Selv om jeg er blant dem som aldri kan få nok av ferie, så kjenner jeg likevel at jeg lengter tilbake til rytmen av arbeid og hvile, hverdag og helg. Og så elsker jeg nye starter! August er en slik ny start. En tid for å rekalibrere, gjøre opp status, sette nytt fokus. Hvis sommeren ikke ble som vi hadde håpet, men heller full av skuffelser og uinnfridde forventninger, kan vi få lov til å legge det bak oss. Hvis troslivet kjennes som en knusktørr ørken etter måneder uten påfyll, kan vi fra i dag av vende oss til Ham, kilden med det levende vannet.
Som kristne er vi kalt til fellesskap med Gud og med hverandre. Ingen av oss klarer livet alene. Vi trenger hverandre. Vi trenger menigheten. I Hebreerbrevet 10:24-25 leser vi: «La oss ha omtanke for hverandre, så vi oppgløder hverandre til kjærlighet og gode gjerninger. Og la oss ikke holde oss borte når menigheten vår samles, som noen har for vane. La oss heller oppmuntre hverandre, og det så mye mer som dere ser at dagen nærmer seg.»
Så la oss komme sammen denne høsten. Ikke fordi det skal være en plikt, men fordi vi trenger fellesskapet og fellesskapet trenger oss. Du finner ikke en forsamling av perfekte mennesker hvis du kommer til Håp. Men du møter ufullkomne mennesker som erkjenner at «vi trenger Jesus». La oss sammen søke Ham, tilbe Ham, bli fylt av Hans Ånd og bli utrustet for alt denne høsten bringer. La oss sammen ha store forventninger til Han som sier: «Se, jeg gjør alle ting nye» (Åp 21:5).
Velsignet høst!
vh Lene Vesterøy
